Her har det ikke blitt blogga mye i høst - men så har jeg ikke gjort stort annet enn å besøke diverse dyrlegekontor heller....
Ariell:
Agilitytreninga gjorde det tydelig hvor ille kneet til Bølla er. Hun begynte å halte og få kneskåla ut av ledd flere ganger om dagen hver eneste dag etter dette. Kanskje enkelte vi si at jeg fremprovoserte en forverring med den agilitytreninga, men jeg tror at det eneste den gjorde var å framskynde problemet, og at beinet hennes uansett ville komme til å bli så ille over tid.
Etter et par uker,var det klart at det ikke kom til å gå over, og jeg ble enig med veterinæren om at operasjon var det riktige å gjøre nå. Etter å ha hørt hvor fornøyd Unni var med Fredrikstad dyrehospital, falt valget på dem.
Dyrlegene der mente at hun hadde patellaluksasjon grad 3 ut fra undersøkelsen. Neste post på programmet var røntgen av lårbeinet, for å se på graden av (feil)vinkel i dette. Målingen viste cirka 10 graders vinkel. Det var en lettelse! Ved 12 grader eller mer må de nemlig rette opp lårbeinet også, og da snakker vi om en atskillig mer komplisert operasjon og lengre rehabiliteringsperiode. Takk og lov at vi slapp unna det!
Bølla ble operert den 12. oktober. Hun overnattet på dyrehospitalet første natta, da kunne hun ligge med smertestillende intravenøst.
Ettermiddagen etterpå hentet jeg henne, og fikk samtidig se et foto kirurgen hadde tatt underveis: Stakkars bølla mi hadde en så stor bruskskade på undersiden av kneskåla at "gnagsåret" dekket mer enn 50% av overflaten. Hun må ha hatt store smerter :(
Operasjonen hadde gått nøyaktig etter planen, så jeg regner med hun blir bedre enn før etter opptrening! Herlige nyheter :))
6 uker etter var hun på røntgenkontroll av kneet, og kirurgen var visst fornøyd med det han så. Bølla har endelig begynt å bruke beinet nesten hele tiden, hun "juksa" så lenge at jeg begynte å bli bekymra. Det var godt når det endelig begynte å rette seg!
Muskelmassen i beinet er tydelig redusert, så det gjenstår en god del opptrening fortsatt, men vi er på rett vei! :)
Alex:
Alex ble kastrert 28. august. Den venstre testikkelen be fjernet via vanlig snitt ved pungen, mens den høyre ble fjernet via et snitt i lysken. Astrid kunne fortelle at det hadde vært vanskelig å få tak på den, at det en stund så ut til at de måtte opp i buken likevel, men de fikk tilslutt has på den uten ytterligere snitt.
Etter ganske kort tid syntes jeg at han var rødere i huden enn hva jeg hadde forventet, og en anelse gul verk var på det ene såret også. Så jeg fulgte opp med spørsmål osv til dyrlegen flere ganger. Etter tre ukers tid dro jeg til dyrlegen med han igjen, for da var det etter min mening en tydelig infeksjon, et åpent sår/ hull med synlig sting inni var å se. Denne gangen fikk jeg det som jeg ville, og fikk med antibiotika til gutten. Etter kuren så det greit ut. Men der tok jeg feil....
i midten av oktober, mens vi var i østfold, ble han roligere og roligere, gikk og la seg i et annet rom for å slappe av stadig vekk. Ikke så rart, tenkte vi, for her er det jo tross alt mye herjing med en annen hund, han blir sliten fordi det er uvant. Deretter begynte han å oppføre seg som om han hadde vondt i foten og var stiv. Skjønte ikke hva det var, annet enn at det var vondt. For når jeg klemte og dro på alle mulige steder på beinet, reagerte han ikke.
Svaret på hvorfor han var som han var, fant jeg i høyre lyske: han hadde en STOR kul/ hard hevelse der. Det var der det var vondt. Så langt visste jeg ikke hva det var, men skjønte jo det var noe for en dyrlege. På dyrlegevakta, kunne de ikke uten videre si hva som var galt. Han måtte vente til neste dag for å få tatt en ultralyd for å finne ut av det. I mellomtiden ble han lagt inn til observasjon og behandling over natta. Han hadde høy feber, smerter og var sløv. De kobla han opp på drypp og fikk i han både væske, smertestillende og antibiotika i løpet av natta. Ultralyd viste en diger abscess med flere hulrom. Dvs en infisert byll etter operasjonen... :/
Ny antibiotikakur og smertestillende for å hjelpe gutten gjennom dagene. Dyrlegen håpet at antibiotikaen ville krympe abscessen slik at det ble et minst mulig inngrep å åpne den og rense et par dager senere. Dette "ordnet naturen selv" innen vi rakk å gjøre det hos dyrlegen. Dermed slapp vi unna operasjonen! Ultralydkontroll under sedasjon viste at det var tomt inne i der. :) O lettelse!
Nå har jeg endelig troen på at den infeksjonen er borte for godt :)
Så da er det over på neste dyrlegeopplegg: bakterieinfeksjon i ytre deler av øret.... jadda... her skal vi ikke ha fri fra medisiner og sykdom for lenge av gangen :/
Og for et par uker siden hadde han sår på så godt som alle tredeputene etter å ha løpt litt for mye på uvant underlag (antar jeg). Jeg begynner å bli KRAFTIG lei kan man trygt si....
Om en uke skal Bølla på kontroll hos kirurgen som opererte henne. Gjett om jeg er spent!
søndag 18. desember 2011
fredag 26. august 2011
Agility med Bølla
Vi har satt opp agilitybanen i hundeklubben, og i går var det duket for en liten tema-/ introkveld. Linda tok for seg litt om hindersikkerhet, innlæringsmetoder med mer, før det var tid for praktisk trening. Det var det lille Bøllefrøet som fikk prøve seg i går. Det lille vi har prøvd av agility har falt veldig i smak for henne, så det var artig å bygge litt videre på den arbeidsgleden. :)
Vi måtte først og fremst fokusere på å holde farten hennes nede, for lar jeg henne, raser hun over hinderne uten å nødvendigvis fokusere på å holde balansen oppe i høyden.
Et par bilder fra treninga:
torsdag 30. juni 2011
Hjemme etter langhelg på Sølen
Hundeklubben arrangerte fellestur til Sølenstua i Engerdal i helga. Fire dager med masse sportrening, feltsøk, latter og tuneflue :p
Tror jeg må si at dette var årets opptur! Det var temmelig intense dager, men duverden så artig! Kom tilbake i går kveld. Sliten, men inspirert til tusen.
Noen bilder av oss fra turen:
Tror jeg må si at dette var årets opptur! Det var temmelig intense dager, men duverden så artig! Kom tilbake i går kveld. Sliten, men inspirert til tusen.
Noen bilder av oss fra turen:
onsdag 15. juni 2011
Litt av hvert
Tester ut en ny type godbitveske nå, den er litt annerledes utformet enn de fleste jeg har sett. Håpet er at jeg kan slippe å miste alt utover dersom jeg løper eller bøyer meg, noe som har vært et problem med de vanlige gobitveskene. Vanlige godbitvesker fungerer rett og slett ikke for meg! Det hadde vært utrolig deilig om jeg kunne få flyttet godbitene ut av lommene og opp i sin egen veske/ bag/ pose. Litt enkel utprøving i dag lovte godt, den store testen blir selvsagt om den fungerer i hundeklubben osv.
Den er ganske flat når den er lukket, og passe romslig å få hånden ned i når den er åpen. Den lukkes enkelt ved et lite dytt foran slik at bøylen "klapper sammen" og henges på beltet eller festes med en hempe over linningen e.l. Plass til klikker og mobilen er det også :))
Her er noen bilder:
På vei hjem fra østlandet annen pinsedag, hadde jeg to veldig oppdragne og tålmodige hunder i bilen, som fikk sin belønning (b.a ) ved å få seg en gåtur i spennende landskap med masse fremmede lukter. En kjærkommen pause for alle parter. Det var en vel anvendt drøy halvtimes "forsinkelse"!
torsdag 9. juni 2011
Siste dag på modul 2 - ID-spor
På lørdag var vi på Oppdal for fjerde og siste dag på ID-spor kurset modul 2. Knallmoro! Sporing på asfalt skulle læres inn, og ID-biten generelt skulle finpusses. (Sporrenhet?)
Alex gikk blant annet et spor der to mennesker hadde "gått i tog" og så hadde de skilt lag og gått hver sin vei. Ved sporstart fikk han lukte på en såkalt smeller som forteller hunden hvilken ID-lukt den skal følge. Alex tvilte ikke et sekund på at han skulle gå til høyre for å finne figuranten. Da var jeg litt stolt :)) ID-spor er jo litt vanskelig å trene alene (dvs uten sporleggere og eventuelle figuranter), men sportrening generelt er jo til nytte. Dessuten er jeg jo så heldig at jeg trener sammen med en flott gjeng i hundeklubben, og der finnes det som regel noen som er villig til å gå ut spor for oss, bare jeg husker å spørre :p
Sporing generelt har jeg ihvertfall tenkt til å fortsette med, for det er helt tydelig at han synes det er knallmoro selv. Når jeg tar fram utstyret jeg bruker til sporing, hopper han bokstavelig talt av glede! :)) Og ærlig talt så storkoser jeg meg selv også ;)
Alex gikk blant annet et spor der to mennesker hadde "gått i tog" og så hadde de skilt lag og gått hver sin vei. Ved sporstart fikk han lukte på en såkalt smeller som forteller hunden hvilken ID-lukt den skal følge. Alex tvilte ikke et sekund på at han skulle gå til høyre for å finne figuranten. Da var jeg litt stolt :)) ID-spor er jo litt vanskelig å trene alene (dvs uten sporleggere og eventuelle figuranter), men sportrening generelt er jo til nytte. Dessuten er jeg jo så heldig at jeg trener sammen med en flott gjeng i hundeklubben, og der finnes det som regel noen som er villig til å gå ut spor for oss, bare jeg husker å spørre :p
Sporing generelt har jeg ihvertfall tenkt til å fortsette med, for det er helt tydelig at han synes det er knallmoro selv. Når jeg tar fram utstyret jeg bruker til sporing, hopper han bokstavelig talt av glede! :)) Og ærlig talt så storkoser jeg meg selv også ;)
onsdag 8. juni 2011
MH - gikk ikke helt etter planen... :(
For to måneder siden leita jeg meg fram til ledige plasser til MH-beskrivelse, og booket plass på Frya søndag 5. juni.
Og så viser det seg at den ene "dommeren" hadde klart å dobbeltbooke seg for dagen, og ikke møtte opp... Dermed ble det hele kansellert i siste liten, og jeg sto der med overnattingsplass, men uten mål og mening :p Kjedelig, for dette var jeg veldig innstilt på å få gjennomført dette nå. Synes det hadde vært artig å se hvordan han reagerte i den standardiserte test-situasjonen.
Siden vi har bestemt oss for behandlingsopplegg og medisinering med tanke på hjemme-alene-situasjonen nå, blir det ikke å booke MH igjen heller... :(
Medisinen regnes (selvfølgelig) som doping, og man har ikke anledning til å delta på prøver og utstillinger under medisinering.
Behandlingen er viktigere enn en MH-beskrivelse!
Så får jeg heller akseptere at toget antagelig er gått for MH...
Og så viser det seg at den ene "dommeren" hadde klart å dobbeltbooke seg for dagen, og ikke møtte opp... Dermed ble det hele kansellert i siste liten, og jeg sto der med overnattingsplass, men uten mål og mening :p Kjedelig, for dette var jeg veldig innstilt på å få gjennomført dette nå. Synes det hadde vært artig å se hvordan han reagerte i den standardiserte test-situasjonen.
Siden vi har bestemt oss for behandlingsopplegg og medisinering med tanke på hjemme-alene-situasjonen nå, blir det ikke å booke MH igjen heller... :(
Medisinen regnes (selvfølgelig) som doping, og man har ikke anledning til å delta på prøver og utstillinger under medisinering.
Behandlingen er viktigere enn en MH-beskrivelse!
Så får jeg heller akseptere at toget antagelig er gått for MH...
Atferdskonsulent
Idag var Alex, Arielle og jeg til konsultasjon hos Gry Eskeland, som er en veterinær som har spesialisert seg innen dyrs atferd.
Vi var der på grunn av Alex' høye stressnivå ang. det å være hjemme aleine og generelt han generelt har vanskelig for å roe seg.. Siden hun vil se hvordan hele "familien" fungerer sammen, var Arielle også med inn. Vi satt og prata i nærmere to timer om hvordan Alex reagerer i forskjellige situasjoner og hvilke ting jeg har prøvd for å tilnærme meg problemet. Han vandret hvileløst omkring store deler av tida, men var sliten nok til å konke ut på slutten :)
Jeg fikk bekreftet at jeg er på rett spor i treninga, at jeg ihvertfall ikke tenker helt feil. Litt endringer foreslo hun og ikke minst så skisserte hun et mer intensivt og strukturert treningsprogram for de neste månedene. For det kommer til å ta tid, noe jeg igrunn var oppmerksom på fra før. Det er litt vanskelig å beskrive i detalj hvilket opplegg vi ble enige om, men det handler jo om å trene/ øke selvstendigheten hans, belønne ro og trene selvkontroll/ tålmodighet. (Aktivisering er selvfølgelig også viktig!)
Hun foreslo trening av håndtarget som middel for passeringstrening og det å roe seg ned ved synet av andre hunder, og det syntes jeg hørtes veldig smart ut. Så det blir vi å prøve.
I tillegg fikk jeg resept på medisin (Fontex) som forhåpentligvis kan gjøre Alex mer tilgjengelig for trening, ved å dempe stresset såpass mye at han lettere kan "samle seg". Jeg er ikke noen stor tilhenger av medisin til hund, men ser nytteverdien av det ved enkelte problemstillinger, og den nytteverdien tror jeg nok kan være tilstede her. Som et hjelpemiddel en periode samtidig med trening.
På grunn av medisinen ble det tatt blodprøver også i dag. Medisinen kan i enkelte tilfeller være belastende for kroppen, og da er det jo greit å sjekke ut at alt ettersom det skal før behandlingen settes i gang.
Alex var utrolig flink ved blodprøvetakningen - han rykket ikke det minste til da hun stakk. Flinkeste Alibabaen min!
At han markerte tre (!) ganger inne på kontoret der trenger vi kanskje ikke snakke så høyt om....? :p
Forresten spurte jeg henne litt om dette med kastrering, om det kunne være noe som var av betydning for atferdsending eller ikke, og det mente hun ikke var noen stor faktor for Alex og ikke noe hun umiddelbart ville anbefale.
Det neste halve året blir det mye jobbing for vår del - håper vi kan komme i mål med dette. Et halvt års hard jobbing er han verdt, om det er det som skal til for å få en harmonisk hund de neste ti år :) Dere rundt meg får minne meg på det hvis (når) jeg blir demotivert og troen begynner å vakle :p Jeg antar jo at noe mer ro kommer når han blir eldre.
Vi var der på grunn av Alex' høye stressnivå ang. det å være hjemme aleine og generelt han generelt har vanskelig for å roe seg.. Siden hun vil se hvordan hele "familien" fungerer sammen, var Arielle også med inn. Vi satt og prata i nærmere to timer om hvordan Alex reagerer i forskjellige situasjoner og hvilke ting jeg har prøvd for å tilnærme meg problemet. Han vandret hvileløst omkring store deler av tida, men var sliten nok til å konke ut på slutten :)
Jeg fikk bekreftet at jeg er på rett spor i treninga, at jeg ihvertfall ikke tenker helt feil. Litt endringer foreslo hun og ikke minst så skisserte hun et mer intensivt og strukturert treningsprogram for de neste månedene. For det kommer til å ta tid, noe jeg igrunn var oppmerksom på fra før. Det er litt vanskelig å beskrive i detalj hvilket opplegg vi ble enige om, men det handler jo om å trene/ øke selvstendigheten hans, belønne ro og trene selvkontroll/ tålmodighet. (Aktivisering er selvfølgelig også viktig!)
Hun foreslo trening av håndtarget som middel for passeringstrening og det å roe seg ned ved synet av andre hunder, og det syntes jeg hørtes veldig smart ut. Så det blir vi å prøve.
I tillegg fikk jeg resept på medisin (Fontex) som forhåpentligvis kan gjøre Alex mer tilgjengelig for trening, ved å dempe stresset såpass mye at han lettere kan "samle seg". Jeg er ikke noen stor tilhenger av medisin til hund, men ser nytteverdien av det ved enkelte problemstillinger, og den nytteverdien tror jeg nok kan være tilstede her. Som et hjelpemiddel en periode samtidig med trening.
På grunn av medisinen ble det tatt blodprøver også i dag. Medisinen kan i enkelte tilfeller være belastende for kroppen, og da er det jo greit å sjekke ut at alt ettersom det skal før behandlingen settes i gang.
Alex var utrolig flink ved blodprøvetakningen - han rykket ikke det minste til da hun stakk. Flinkeste Alibabaen min!
At han markerte tre (!) ganger inne på kontoret der trenger vi kanskje ikke snakke så høyt om....? :p
Forresten spurte jeg henne litt om dette med kastrering, om det kunne være noe som var av betydning for atferdsending eller ikke, og det mente hun ikke var noen stor faktor for Alex og ikke noe hun umiddelbart ville anbefale.
Det neste halve året blir det mye jobbing for vår del - håper vi kan komme i mål med dette. Et halvt års hard jobbing er han verdt, om det er det som skal til for å få en harmonisk hund de neste ti år :) Dere rundt meg får minne meg på det hvis (når) jeg blir demotivert og troen begynner å vakle :p Jeg antar jo at noe mer ro kommer når han blir eldre.
Slitsomt å være til dyrlegen... :p
Redigert/ Tillegg:
Fra annet kyndig hold har jeg fått råd om kastrering av Alex. Det er jammen ikke enkelt for meg å vurdere hvem jeg skal lytte til :p
søndag 22. mai 2011
Mer sportrening
Det har først og fremst vært sportrening i det siste - å holde ved like og utvikle nye ferdigheter er både nyttig og gøy! Jeg har stort sett gått ut mine egne spor (det er jo det mest praktiske, man har jo alltid med seg selv :p), men i dag gikk Tor og jeg ut for hverandre. Kunne ikke se noen forskjell på hvordan Alex jobba. Jeg hadde på forhånd trodd at han skulle mene fremmedspor med smeller skulle være vanskeligere, men det ser ikke ut til at det spilte noen rolle overhodet. Spor er spor! :p Han gikk et knallspor gjennom skogen! Det er ingen tvil om at hundene vet hva de driver med. Artig å se at nesene virker, og hvordan hundene storkoser seg!
Jeg ble selvfølgelig ekstra imponert da Alex fortsatte sporet sitt da det dukket opp et grevlinglik rett ved sporet! Joda, han hadde luktet den før vi kom dit, det var tydelig, men den var visst ikke verd å bruke for mye tid på. Jeg var litt stolt over pelsdotten da :)
Siste dagen på Modul II er den 4. juni, så det er jo ikke så lenge til. Skulle helt klart ønske det var flere kursdager... Modul III begynner til høsten, men der skal vi ikke være med. Jeg bestemte meg for å ikke ta reserveplassen som dukka opp, etter å ha tenkt litt. Jeg syntes det ble for mye penger for denne gang. Litt kjedelig at vi ikke skal å delta på modul III, men sånn er det bare.
Vi kan jo trene spor likevel!
Både hund og fører synes det er GØY, så da kjører vi på!
Jeg ble selvfølgelig ekstra imponert da Alex fortsatte sporet sitt da det dukket opp et grevlinglik rett ved sporet! Joda, han hadde luktet den før vi kom dit, det var tydelig, men den var visst ikke verd å bruke for mye tid på. Jeg var litt stolt over pelsdotten da :)
Siste dagen på Modul II er den 4. juni, så det er jo ikke så lenge til. Skulle helt klart ønske det var flere kursdager... Modul III begynner til høsten, men der skal vi ikke være med. Jeg bestemte meg for å ikke ta reserveplassen som dukka opp, etter å ha tenkt litt. Jeg syntes det ble for mye penger for denne gang. Litt kjedelig at vi ikke skal å delta på modul III, men sånn er det bare.
Vi kan jo trene spor likevel!
Både hund og fører synes det er GØY, så da kjører vi på!
onsdag 11. mai 2011
Spesialsøk/ ID-spor, modul 2
I helgen var det endelig tid for modul to, der fokuset er ID-spor. ID-spor er rett og slett spor der hunden skal kunne spore en bestemt person, og skille lukten av denne fra alle andre lukter/ spor i området. Utrolig fasinerende å vite at hundenesene er SÅ sensitive at dette er mulig!
Hadde gledet meg som en liten unge, og kurset svarte definitivt til forventningene! Alex var kjempeflink på plattform og treningsbane. Ingen tvil om at nesen hans virker! Utendørs virker den også, men der har han endel problemer med fokuset. Det vil si, han skal blant annet tisse både her og der.... Jaja, sporing ute er jo helt nytt for han, så etterhvert som han blir sikrere på hva han driver med tror jeg nok at markeringen vil avta. Men jeg har ingen grunn til å være misfornøyd. Han klarte å følge sporene ute, både når jeg selv hadde gått sporet, og når andre hadde gått det for meg (med innlagte forstyrrelser) Selv om det ble litt virring også. Ikke så lett å skjønne hva matmor vil når man aldri har gjort det før ;) Han var naturligvis ikke den eneste som reagerte sånn da.
Det er igjen én kursdag av modul 2, den er om en måned, etter at vi har fått trent litt mer :)
I august starter modul 3 opp. Dette kurset går over et år, med mulighet for sertifiseringsprøve. Kunne veldig gjerne tenke meg å gå på dette kurset, men det koster ganske mye... Dessverre.
ID-spor er uansett ikke tenkt som noen alvorlig greie for oss, bare en morsom form for aktivisering. Så til "hobbybruk" går det vel egentlig greit å fortsette aleine etter Modul 2. Men det HADDE vært gøy med neste modul... :p
Bruke 10 000 bare "fordi det er gøy" er ikke så lett å forsvare med min inntekt. Jeg tenker å ha det moro med spor uansett jeg!
Hadde gledet meg som en liten unge, og kurset svarte definitivt til forventningene! Alex var kjempeflink på plattform og treningsbane. Ingen tvil om at nesen hans virker! Utendørs virker den også, men der har han endel problemer med fokuset. Det vil si, han skal blant annet tisse både her og der.... Jaja, sporing ute er jo helt nytt for han, så etterhvert som han blir sikrere på hva han driver med tror jeg nok at markeringen vil avta. Men jeg har ingen grunn til å være misfornøyd. Han klarte å følge sporene ute, både når jeg selv hadde gått sporet, og når andre hadde gått det for meg (med innlagte forstyrrelser) Selv om det ble litt virring også. Ikke så lett å skjønne hva matmor vil når man aldri har gjort det før ;) Han var naturligvis ikke den eneste som reagerte sånn da.
Det er igjen én kursdag av modul 2, den er om en måned, etter at vi har fått trent litt mer :)
I august starter modul 3 opp. Dette kurset går over et år, med mulighet for sertifiseringsprøve. Kunne veldig gjerne tenke meg å gå på dette kurset, men det koster ganske mye... Dessverre.
ID-spor er uansett ikke tenkt som noen alvorlig greie for oss, bare en morsom form for aktivisering. Så til "hobbybruk" går det vel egentlig greit å fortsette aleine etter Modul 2. Men det HADDE vært gøy med neste modul... :p
Bruke 10 000 bare "fordi det er gøy" er ikke så lett å forsvare med min inntekt. Jeg tenker å ha det moro med spor uansett jeg!
mandag 2. mai 2011
Bøllus er jo et kapittel for seg selv ;)
Bøllus bestemte seg for en liten svipptur i nabolaget i går. Det har skjedd før, men da løper hun til hagen til nærmeste nabo for å sjekke ut kattematen og så kommer hun hjem igjen ;) Men ikke i går, nei, hun var meget målrettet på vei bortover mot huset der den ustabile terrieren bor! Hadde den vært ute hadde det blitt krig, det er nå sikkert. Heldigvis var den tydeligvis ikke ute.. Jeg lette rundt huset der, men fant henne ikke... Gikk hjem igjen for å sjekke om hun hadde kommet tilbake. Nix.
Da var det jo bare å komme seg avgårde og lete mer da. Og lengst nede i veien, ser jeg en mann med noe jeg mistenkte kunne være bøllefrøet på armen. Og jada, der var hun vettu. Frøkna hadde plutselig dukka opp i stua deres ;) De fikk seg en god latter, og det gjorde jammen jeg også :)
Skal tro om hun vurderte å flytte hjemmefra? :))
Da var det jo bare å komme seg avgårde og lete mer da. Og lengst nede i veien, ser jeg en mann med noe jeg mistenkte kunne være bøllefrøet på armen. Og jada, der var hun vettu. Frøkna hadde plutselig dukka opp i stua deres ;) De fikk seg en god latter, og det gjorde jammen jeg også :)
Skal tro om hun vurderte å flytte hjemmefra? :))
lørdag 30. april 2011
Stresset hund gir stresset eier...
Stress stress stress stress stress....... Gah! Alex har så vanskelig for å roe seg når han først har giret seg opp, at man kan bli smårar innimellom! For en halvtime siden hilste han på en annen hund, og først nå har han slutta med stresspustinga si og "sovna". Måtte ha han i bånd inne for i det hele tatt få han til å holde seg i ro. Når han har gira seg så til de grader opp, ser han ikke ut til å klare å roe seg ned ved egen hjelp overhodet. Men han reagerer ganske bra på å bli holdt i bånd inne, akkurat som han setter pris på å få hjelp til å finne ut hva han skal gjøre (legge seg å slappe av nær meg). Å be han legge seg på normal måte fungerer nemlig ikke når han er sånn. Det er heldigvis lengre og lengre mellom hver gang stresset hans tar av på denne måten, men det har vært litt mer i det siste. Det har flere grunner antar jeg: At vi har flytta treningssted i hundeklubben, så hundene han møter er i en helt annen setting enn de var før. Det har også kommet til noen nye hunder. LP-treninga her hjemme har også vært litt slapp, siden jeg ikke har vært i form. Litt for lite strukturert trening, og litt for mange nye inntrykk, rett og slett. Men som sagt, stressnivået hans hjemme, er ekstremt mye lavere enn da han først kom hit og jeg kan vel vanligvis ikke klage på annet enn den ekstreme klenginga. Ute blant andre hunder mangler det fortsatt mye på frustrasjonstoleransen, men det går jo framover da :)
Siden den store bjeffeaffæren der han holdt 3,5-timers konsert, har han ikke måttet være hjemme aleine overholdet. Jeg prøver å "nullstille hodet hans". Selv om jeg har sett dette anbefalt fra flere hold, er jeg ikke overbevist om at dette er det rette å gjøre. Han virker i hvertfall ikke mindre klengete. Det er så ille at han "må" bytte liggested om jeg bare flytter meg fra den ene enden av sofaen til den andre. Klengete er igrunn bare fornavnet. Det er ikke normalt at en hund skal gå i krisemodus om man går i et annet rom og de ikke får være med...! Selvfølgelig liker hundene å være med flokken sin, men å ta det så langt at det anses for verdens undergang å ikke få være med på badet, er litt drøyt.
Jeg er usikker på om jeg håndterer dette rett, men er også ganske opprådd for ideer... "Nullstillinga" må ihvertfall være over nå, etter nesten tre uker... Så da begynner vi på'n igjen med at jeg går utenfor døra i ca to sekunder før jeg låser meg inn igjen... osv. Tålmodighetsprosjekt, ja!
Jeg blir egentlig mer og mer overbevist om at det er verd å kombinere treninga med medikamentell behandling på han. Det kan ikke bli før midten av juni isåfall. Han skal på MH 5.juni, og da må han selvfølgelig være medisinfri, og dessuten er det ikke ideelt å starte opp før vi skal på ferie i en uke eller to. Vel vel, har jeg klart å leve med dette siden slutten av november, klarer jeg det vel 6 uker til....
Jeg bekymrer meg ofte for fremtiden hans, klarer vi å mestre dette separasjonsangst-problemet, eller er det noe han aldri vil kunne bli kvitt? Jeg har vondt av han når han tydeligvis lider skikkelig hvis jeg drar fra han. en time eller tre.
mandag 25. april 2011
Tur til Averøya
Første påskedag ble det komplette hundekaos - rett og slett på grunn av "hunder overalt" - i alle størrelser og energinivåer ;)
Alex og Arielle fikk hilst på Angel, en grand danois valp på drøyt 9 uker. Allerede 4 ganger så tung som Arielle, hehe! Og så var selvfølgelig Schan og Orca der.
Alex brukte store deler av dagen på å herje med stakkars Orca, som heldigvis har vett på å si ifra når han tar helt av da... Da lille Angel ville leke med Alex derimot, da ble han småskeptisk gitt. Tror ikke han ble helt klok på om han skulle leke tilbake, eller rømme for sikkerhets skyld. Det manglet ikke på underholdning i dag for å si det sånn ;)
Bilder fra dagen:
Alex og Arielle fikk hilst på Angel, en grand danois valp på drøyt 9 uker. Allerede 4 ganger så tung som Arielle, hehe! Og så var selvfølgelig Schan og Orca der.
Alex brukte store deler av dagen på å herje med stakkars Orca, som heldigvis har vett på å si ifra når han tar helt av da... Da lille Angel ville leke med Alex derimot, da ble han småskeptisk gitt. Tror ikke han ble helt klok på om han skulle leke tilbake, eller rømme for sikkerhets skyld. Det manglet ikke på underholdning i dag for å si det sånn ;)
Bilder fra dagen:
Fangbarn:
Ligger og ser rolig og uskyldig ut....
Men kjeder seg litt... hva skal man finne på mon tro...?
Hvorfor ikke sloss med "kvelerslangen"? :)
Og her er hele samlingen av kaosdyr.
Litt vanskelig å se hvor den ene begynner og den andre slutter,
men jeg forsikrer: det er fem hunder der...
men jeg forsikrer: det er fem hunder der...
søndag 24. april 2011
Tur til Rødalsskaret
Det var fantastisk påskevær igår - årets første shorts-dag :) Deilig å kjenne sola varme kroppen igjen :)
Tok med dyra opp til Rødalsskaret på ettermiddagen. Det var en trivelig tur på et par timer, der begge hundene fikk løpt fra seg litt. Alex er jo rimelig opphengt i hvor Bøllus er da, så han løper ikke lenger enn hvor hun til enhver tid befinner seg.... Det gjør det jo ganske trygt å ha han løs da, i det minste. Men slitsomt for frøkna når han gjeter altfor mye. På veien hjemover fikk han gå i bånd så Bøllus kunne få litt mer frihet uten å måtte passe seg for å bli løpt ned av Alex hele tiden. Alex syntes selvfølgelig at dét var håpløst urettferdig!
Jeg prøvde å ta en god del bilder, men det ble ikke så mange bra ut av det :( 2 svarte, nærgående linselus i høy fart er en fotografisk utfordring, det er nå helt sikkert! Legger inn "et par" stykker her likevel. :)
Tok med dyra opp til Rødalsskaret på ettermiddagen. Det var en trivelig tur på et par timer, der begge hundene fikk løpt fra seg litt. Alex er jo rimelig opphengt i hvor Bøllus er da, så han løper ikke lenger enn hvor hun til enhver tid befinner seg.... Det gjør det jo ganske trygt å ha han løs da, i det minste. Men slitsomt for frøkna når han gjeter altfor mye. På veien hjemover fikk han gå i bånd så Bøllus kunne få litt mer frihet uten å måtte passe seg for å bli løpt ned av Alex hele tiden. Alex syntes selvfølgelig at dét var håpløst urettferdig!
Jeg prøvde å ta en god del bilder, men det ble ikke så mange bra ut av det :( 2 svarte, nærgående linselus i høy fart er en fotografisk utfordring, det er nå helt sikkert! Legger inn "et par" stykker her likevel. :)
mandag 18. april 2011
Trening på Retiro
I dag ble det trening på helt nytt sted for Alex: Retiro. Han har blitt lufta der en eller to ganger før, men aldri vært der sammen med andre hunder. Som forventet ble det en del hopp og sprett, men det var stort sett mulig å få kontakt med han, så da skal jeg ikke klage (så mye :p). Trente igrunnen bare kontakt og ro, viktig trening det da :)
Kontakttrening ble fokuset for Bøllus også, ikke minst at det skal lønne seg å se på meg framfor å bjeffe på andre ;)
Begge var kjempestilige i de nye selene, selvsagt ;)
På onsdag formiddag har vi tenkt oss på Jendem, der noen spor- og runderingsinteresserte skal trene. Satser på å lære litt, så vi tropper opp :) Ett sted må man jo starte. Spennende!
Kontakttrening ble fokuset for Bøllus også, ikke minst at det skal lønne seg å se på meg framfor å bjeffe på andre ;)
Begge var kjempestilige i de nye selene, selvsagt ;)
På onsdag formiddag har vi tenkt oss på Jendem, der noen spor- og runderingsinteresserte skal trene. Satser på å lære litt, så vi tropper opp :) Ett sted må man jo starte. Spennende!
søndag 17. april 2011
Crate Games, og "prosjekt avstand"
I dag har vi testet ut teknikkene fra Susan Garrets "Crate Games". For meg handler det om å gjøre det mulig å sende hundene til buret for å slappe av når det f.eks er besøk her. Det handler også om å lære Alex at buret er noe kjempepositvt. Arielle elsker buret sitt allerede, så akkurat den biten trenger jeg ikke tenke på når det gjelder henne. Hvis jeg kan klare å lære Alex at "buret er det beste stedet i hele verden å ligge", kan jeg forhåpentligvis dra nytte av dette i hjemme-alene-treninga på sikt.
Først kikka jeg litt på DVD'en hennes igjen. En repetisjon skader aldri for meg, jeg har litt for kraftig gjennomtrekk når det gjelder sånne instruksjonsvideoer.... :p
Alex derimot så videoen for første gang...
Det er jo litt greit at vi begge har sett instruksjonene, så kanskje vi har dobbelt så stor sjanse til å lykkes også? ;p
Bøllus klarte leken ganske bra selv uten å ha sett videoen ;) Da det ble tydelig for henne at det eneste hun trengte å gjøre var å sitte/ ligge bakerst i buret for å få deilige pølsebiter, ble hun nesten umulig å rikke :p
Kjekt med matglad hund! Blir spennende å teste ut dette i mer utfordrende situasjoner med henne etterhvert. Og selvfølgelig dette med å legge på kommando og kunne sende henne til buret fra stor avstand. Dette blir etterhvert, i dag ble det altså bare det grunnleggende: Deeeeilige godbiter for å bli inne i buret, ingen godbiter og ingen oppmerksomhet ute av buret. Matvraket elsket hvert minutt!
Alex hadde som vanlig litt mer uforutsigbare reaksjoner: Poenget med å bli inne i buret når døra ble åpnet for at det skulle komme saftige godbiter der inne, tok han relativt raskt etter han kom over noen små startvansker. Det gikk etterhvert ganske bra å strekke tida til 15-20 sekunder og et par skritt fra. Plutselig, innimellom, var bevisstheten rundt det at han måtte sitte som blåst bort, og han kunne ikke skjønne hvorfor han ikke fikk noe for å halvveis stå inni der. Er han særdeles lite repetisjonsklok, eller har han like mye teflonhjerne som meg? Jeg så han ble sliten, og ikke minst lei av å repetere det samme gang etter gang så istedet for å strekke tiden videre i dag, gikk jeg videre til neste stadium, som da er å slippe han ut av buret (frisignal) for så å ignorere. Deretter kommer den for meg frustrerende ventinga.
Han skal selv velge å gå inn igjen, og få jubel og godbiter for dette selvsagt. Her møtte jeg på et uforutsett problem. Selv om jeg hadde kjørt konsekvent på at godbiten ble servert mens han satt inne i buret, klarte han ikke koble at det var dette som var ønsket av han nå når han gikk inn i det frivillig. Han ble rett og slett stående i buret, presset seg opp mot burtaket så pelsen sto ut gjennom sprinklene, og vrengte hodet og blikket opp mot meg som for å si "Se, jeg er helt inne i buret, og jeg har til og med øyenkontakt altså!" Da ble jeg litt i villrede for hva jeg skulle gjøre. I utgangspunktet skal jeg bare vente til han velger å gå inn og sette seg, men dette skjønte han rett og slett ikke. Hvordan venter man ut en som blir stående og holde kontakten overbevist om at det er det han skal? Ikke én gang hadde han fått belønning stående inni der, så hvordan han kom på ideen om at dét var lurt å gjøre nå, har jeg ingen anelse om.... Frustrert blir jeg ihvertfall av sånt, og det blir nok han også. Jeg gjorde forøvrig noen andre småfeil, som gjorde seansen unødvendig vanskelig for oss.
Men nå sto vi der da, han stående inne i buret, med hjernen utmeldt og ute på flytur et eller annet sted, og jeg på utsiden og venter på at han skal sette seg ned inne i der så jeg kan overøse han med godbiter og ros. Jeg så selvfølgelig at han var sliten og ikke så veldig mottagelig former læring der og da, men vil jo helst unngå å avslutte midt i en feil... Fikk til slutt gjennomført et par relativt vellykkede ut av buret-inn av buret med gode belønninger før jeg lot han slippe unna :) Økten ble ikke avsluttet ideelt, men i det minste ble den avsluttet etter et par vellykkede repetisjoner.
Det er jammen ikke lett å vite når han melder seg ut, sånn på forhånd. Jeg sliter med å se signalene på forhånd, så det kommer nesten like overraskende på meg hver gang. Om hunder kan ha ADHD, så er jeg 100% sikker på at Alex kvalifiserer til den diagnosen. Så smart, og så kjapp til å jobbe, egentlig. Men han ramler lett ut av det han gjør.
For videre trening med Alex her, skal jeg fokusere på og endre følgende:
Med Arielle blir fokuset:
Først kikka jeg litt på DVD'en hennes igjen. En repetisjon skader aldri for meg, jeg har litt for kraftig gjennomtrekk når det gjelder sånne instruksjonsvideoer.... :p
Alex derimot så videoen for første gang...
Det er jo litt greit at vi begge har sett instruksjonene, så kanskje vi har dobbelt så stor sjanse til å lykkes også? ;p
Bøllus klarte leken ganske bra selv uten å ha sett videoen ;) Da det ble tydelig for henne at det eneste hun trengte å gjøre var å sitte/ ligge bakerst i buret for å få deilige pølsebiter, ble hun nesten umulig å rikke :p
Kjekt med matglad hund! Blir spennende å teste ut dette i mer utfordrende situasjoner med henne etterhvert. Og selvfølgelig dette med å legge på kommando og kunne sende henne til buret fra stor avstand. Dette blir etterhvert, i dag ble det altså bare det grunnleggende: Deeeeilige godbiter for å bli inne i buret, ingen godbiter og ingen oppmerksomhet ute av buret. Matvraket elsket hvert minutt!
Alex hadde som vanlig litt mer uforutsigbare reaksjoner: Poenget med å bli inne i buret når døra ble åpnet for at det skulle komme saftige godbiter der inne, tok han relativt raskt etter han kom over noen små startvansker. Det gikk etterhvert ganske bra å strekke tida til 15-20 sekunder og et par skritt fra. Plutselig, innimellom, var bevisstheten rundt det at han måtte sitte som blåst bort, og han kunne ikke skjønne hvorfor han ikke fikk noe for å halvveis stå inni der. Er han særdeles lite repetisjonsklok, eller har han like mye teflonhjerne som meg? Jeg så han ble sliten, og ikke minst lei av å repetere det samme gang etter gang så istedet for å strekke tiden videre i dag, gikk jeg videre til neste stadium, som da er å slippe han ut av buret (frisignal) for så å ignorere. Deretter kommer den for meg frustrerende ventinga.
Han skal selv velge å gå inn igjen, og få jubel og godbiter for dette selvsagt. Her møtte jeg på et uforutsett problem. Selv om jeg hadde kjørt konsekvent på at godbiten ble servert mens han satt inne i buret, klarte han ikke koble at det var dette som var ønsket av han nå når han gikk inn i det frivillig. Han ble rett og slett stående i buret, presset seg opp mot burtaket så pelsen sto ut gjennom sprinklene, og vrengte hodet og blikket opp mot meg som for å si "Se, jeg er helt inne i buret, og jeg har til og med øyenkontakt altså!" Da ble jeg litt i villrede for hva jeg skulle gjøre. I utgangspunktet skal jeg bare vente til han velger å gå inn og sette seg, men dette skjønte han rett og slett ikke. Hvordan venter man ut en som blir stående og holde kontakten overbevist om at det er det han skal? Ikke én gang hadde han fått belønning stående inni der, så hvordan han kom på ideen om at dét var lurt å gjøre nå, har jeg ingen anelse om.... Frustrert blir jeg ihvertfall av sånt, og det blir nok han også. Jeg gjorde forøvrig noen andre småfeil, som gjorde seansen unødvendig vanskelig for oss.
Men nå sto vi der da, han stående inne i buret, med hjernen utmeldt og ute på flytur et eller annet sted, og jeg på utsiden og venter på at han skal sette seg ned inne i der så jeg kan overøse han med godbiter og ros. Jeg så selvfølgelig at han var sliten og ikke så veldig mottagelig former læring der og da, men vil jo helst unngå å avslutte midt i en feil... Fikk til slutt gjennomført et par relativt vellykkede ut av buret-inn av buret med gode belønninger før jeg lot han slippe unna :) Økten ble ikke avsluttet ideelt, men i det minste ble den avsluttet etter et par vellykkede repetisjoner.
Det er jammen ikke lett å vite når han melder seg ut, sånn på forhånd. Jeg sliter med å se signalene på forhånd, så det kommer nesten like overraskende på meg hver gang. Om hunder kan ha ADHD, så er jeg 100% sikker på at Alex kvalifiserer til den diagnosen. Så smart, og så kjapp til å jobbe, egentlig. Men han ramler lett ut av det han gjør.
For videre trening med Alex her, skal jeg fokusere på og endre følgende:
- Øke tiden han ligger med åpen dør. Variabel belønningshyppighet. Deretter øke avstanden.
- Endring av kriteriet "sitte i buret" til "ligge" . På den måten unngås problemet med at han presser seg opp mot burtaket, og posisjonen er mer forenelig med å bruke buret som en hvileplass. Jeg kan også belønne mer effektivt på denne måten. Så får heller Susan Garret foretrekke at hundene spretter opp i sittende når døren åpnes. Etter å ha prøvd hennes metode, kjenner jeg at dét ikke passer for meg. Dumt å endre dette kriteriet underveis, men så lenge det gjøres allerede nå, burde det gå relativt greit, sitt'en er ikke spikret som automatisk atferd enda, heldigvis.
- Ut av buret skjer kun etter "værsågod", og belønningen for å komme ut er i denne fasen lik null. Kun ignorering, slik at han velger å gå inn igjen for å oppnå flere godbiter.
- Etterhvert blir det å gå videre i treningsprogrammet, med å legge på kommando og sende til buret fra avstand osv.
- Starte nærmest fra begynnelsen av med å bygge verdi på buret, og være helt sikker på at han skjønner at det er der han skal være om han vil ha de beste godbitene.
Med Arielle blir fokuset:
- Hun skal ligge også når godbiten gis, ikke sprette opp når jeg lener meg inn for å gi belønningen.
- Tiden skal strekkes, jeg tror den faktisk kan strekkes nokså langt ganske rask. Avstand legger jeg inn etterhvert som tiden er mer på plass.
- Arielle vil ofte ikke ut av buret når jeg gir frisignal. Må oppfordre henne til å komme ut, sånn at jeg får forsterket det at hun velger buret selv.
En helt annen ting jeg jobber mye med ang Alex nå om dagen
er å øke selvstendigheten hans, om man kan kalle det for det. Han har lett for å sprette opp og følge etter uansett hva jeg gjør og hvor jeg flytter meg. Jeg har derfor begynt å lukke dørene når jeg går inn i et annet rom, og bruker fysiske hindringer (netting) for å skape avstand der det ikke er dører å lukke. Han får ikke ta initiativet til kontakt (ingen respons fra meg, evt så hindrer jeg han fysisk i å komme nærmere ved å stenge med foten eller liknende) og han får ikke ligge ved beina mine og slappe av noe særlig. Jeg forsøker dessuten å reise meg opp og bevege meg rolig når jeg holder på med noe i leiligheten, for å øke følelsen av ro, at han kan slappe av og ligge videre. Sofaen og senga er i utgangspunktet off limits, selv om det kan gjøres unntak.
Målet er å skape en Alex som ikke MÅ være der jeg er til enhver tid. Jeg håper dette kan hjelpe i treningen mot separasjonsangst.
er å øke selvstendigheten hans, om man kan kalle det for det. Han har lett for å sprette opp og følge etter uansett hva jeg gjør og hvor jeg flytter meg. Jeg har derfor begynt å lukke dørene når jeg går inn i et annet rom, og bruker fysiske hindringer (netting) for å skape avstand der det ikke er dører å lukke. Han får ikke ta initiativet til kontakt (ingen respons fra meg, evt så hindrer jeg han fysisk i å komme nærmere ved å stenge med foten eller liknende) og han får ikke ligge ved beina mine og slappe av noe særlig. Jeg forsøker dessuten å reise meg opp og bevege meg rolig når jeg holder på med noe i leiligheten, for å øke følelsen av ro, at han kan slappe av og ligge videre. Sofaen og senga er i utgangspunktet off limits, selv om det kan gjøres unntak.
Målet er å skape en Alex som ikke MÅ være der jeg er til enhver tid. Jeg håper dette kan hjelpe i treningen mot separasjonsangst.
fredag 15. april 2011
Alex holdt konsert på tirsdag
På tirsdag gjorde jeg et forsøk på å la hundene være hjemme aleine mens jeg skulle til Kristiansund. Ut fra det inntrykket jeg har fått når jeg har besøkt naboen, roer de seg etter et drøyt kvarter, så jeg satsa på at dette kunne gå greit.
Jeg tok veldig feil!
Jeg hadde lydopptak av hele seansen, og på de fire timene jeg var borte, bjeffet/ ulte Alex i tre og en halv av dem.... Herregud! Og Bøllus har svart og kjeftet tilbake... Jeg har ikke snakket med naboene etter dette, men jeg var neppe gatas mest populære person på tirsdag ;)
Her er det bare å innse at jeg slett ikke har kommet så langt som jeg hadde håpet med hjemme-aleine - problemet hans, og at det faktisk er separasjonsangst han sliter med, ikke bare hypertilknytning/ lav frustrasjonstoleranse. Jeg var temmelig skuffa over å finne ut at det sto så ille til...
Jeg har tatt kontakt med Trondheim hundeskole og kommer til å ta en konsultasjon med en av atferdsspesiialistene deres, når lommeboka tillater det. Kanskje kan de komme med tips til trening? Eller for den del om det er en periode med medisinering (Clomicalm) som må til?
Jeg vil få orden på dette!
Jeg tok veldig feil!
Jeg hadde lydopptak av hele seansen, og på de fire timene jeg var borte, bjeffet/ ulte Alex i tre og en halv av dem.... Herregud! Og Bøllus har svart og kjeftet tilbake... Jeg har ikke snakket med naboene etter dette, men jeg var neppe gatas mest populære person på tirsdag ;)
Her er det bare å innse at jeg slett ikke har kommet så langt som jeg hadde håpet med hjemme-aleine - problemet hans, og at det faktisk er separasjonsangst han sliter med, ikke bare hypertilknytning/ lav frustrasjonstoleranse. Jeg var temmelig skuffa over å finne ut at det sto så ille til...
Jeg har tatt kontakt med Trondheim hundeskole og kommer til å ta en konsultasjon med en av atferdsspesiialistene deres, når lommeboka tillater det. Kanskje kan de komme med tips til trening? Eller for den del om det er en periode med medisinering (Clomicalm) som må til?
Jeg vil få orden på dette!
Kjøpt Julius K9-seler i dag!
Endelig!
Ble ikke sprettballen min fin kanskje?
Selen hans er rød og flott, sånn han er godt synlig om han skulle forville seg i skogen. Oppå toppen er det et kjekt håndtak, og på siden er det egen lommelyktholder som passa perfekt til en Maglite!
Teksten på siden er til å bytte ut, så der kommer det nok alternative tekster etterhvert. Kenguru? Kosegris? Sprettball? Pelsdott? Alibaba? (Flere forslag?)
Arielle fikk selvfølgelig også en.
Hadde vært skikkelig tøft om de hadde hatt lik farge da, men det fikk jeg ikke til denne gang. Jeg fant ikke noen ferdiglagde tekster jeg syntes passet til henne, så der skal jeg få bestilt noe fancy ;) Men hva skal jeg skrive? Matvrak,, kanskje? Skal nok klare å komme på flere alternativer enn jeg har råd til å handle tenker jeg ;)
Jeg regner med at dette kommer til å balle på seg etterhvert, for det finnes jo litt ekstrautstyr til dette også... kløvsekker, brystreim, diverse lammeskinnspolstring, osv. For ikke å snakke om at Julius K9-serien også omfatter flere flotte sporliner, halsbånd,leiebånd, andre typer seler, osv osv. Dette kan fort bli dyrt! ;) Men det får jeg igjen for, for dette er solide greier! Får kjøpe litt etter litt.
onsdag 6. april 2011
Min!
I går kom brevet fra NKK med Alex' stamtavle. Han er offisielt min nå! :))
Det har egentlig vært en vanskelig avgjørelse å komme fram til, fordi jeg er redd for at jeg ikke får han til, spesielt med tanke på dette med å være hjemme aleine. Men den eneste måten å finne ut av det på, er jo å fortsette å jobbe med han.
Og i hjertet har han jo vært min lenge <3 Jeg fulgte jo til og med på valpebilder av han og søsknene sist vinter. Lite ante jeg at han kom til å ende her hos meg. Har blitt skikkelig sjarmert av den svarte kenguruen! Bøllus har også omsider innsett at han går an å leke med, og ikke bare sitte og varme seg i pelsen til :)
Selv om han går meg på nervene innimellom, får han meg også til å le hjertelig av klovneriene. Kan ikke annet enn å være glad i han.
Det har egentlig vært en vanskelig avgjørelse å komme fram til, fordi jeg er redd for at jeg ikke får han til, spesielt med tanke på dette med å være hjemme aleine. Men den eneste måten å finne ut av det på, er jo å fortsette å jobbe med han.
Og i hjertet har han jo vært min lenge <3 Jeg fulgte jo til og med på valpebilder av han og søsknene sist vinter. Lite ante jeg at han kom til å ende her hos meg. Har blitt skikkelig sjarmert av den svarte kenguruen! Bøllus har også omsider innsett at han går an å leke med, og ikke bare sitte og varme seg i pelsen til :)
Selv om han går meg på nervene innimellom, får han meg også til å le hjertelig av klovneriene. Kan ikke annet enn å være glad i han.
Rart med det
Var på trening på Tornes på lørdag med de to firbeinte. Nesten nytt miljø og nye hunder, og dermed et laaaangt skritt tilbake i forhold til hva Alex mestrer.
For Bøllus var det en ypperlig treningsøkt. Vi fikk trent "se på", og hun mestret ganske innpåslitne hunder på denne måten etterhvert. :) *happy*
Alex "tok helt" av med så mange nye stimuli. Ble svært så vanskelig å oppnå kontakt med. Økte avstanden og trente basic kontakt. Det gikk heldigvis bedre etterhvert, selv om vi jobbet i grenseland for hva han taklet. Brukte drakamp endel som belønning. Mesteparten av tida var han for stressa til å ta godbiter som belønning.
Problemet er at han blir overivrig, og frustrert for å ikke få løpe bort til og hilse og herje med folka og hundene. Sånt blir det hopping og bjeffing av.
Det er god lærdom i sånne opplevelser da, for det viste meg ganske tydelig hva jeg må trene mer på med han. Jeg må være flink til å trene med han i forskjellige miljøer. Og for den del bare -ferdes- i uvante miljøer.
Neste gang jeg skal trene på Tornes satser jeg på å møte opp litt tidlig slik at han får "kontroll med" omgivelsene og finner ut at vi kan samarbeide selv på et nytt sted. Før alle de andre dukker opp og gjør utfordringen større for han. Dessuten satser jeg på å kjøre avgårde for å lufte han / trene litt fremover. Elnesvågen sentrum. Retiro. Molde sentrum (etterhvert). Andre boligfelt. Utenfor en barnehage eller skole. Fokusere på kontaktøvelser og sånn i første omgang. "Se på" - øvelsen er genial i denne sammenhengen.
Bøllus har også godt av å få litt mer trening i å holde fokus selv om det skjer ting rundt.
For Bøllus var det en ypperlig treningsøkt. Vi fikk trent "se på", og hun mestret ganske innpåslitne hunder på denne måten etterhvert. :) *happy*
Alex "tok helt" av med så mange nye stimuli. Ble svært så vanskelig å oppnå kontakt med. Økte avstanden og trente basic kontakt. Det gikk heldigvis bedre etterhvert, selv om vi jobbet i grenseland for hva han taklet. Brukte drakamp endel som belønning. Mesteparten av tida var han for stressa til å ta godbiter som belønning.
Problemet er at han blir overivrig, og frustrert for å ikke få løpe bort til og hilse og herje med folka og hundene. Sånt blir det hopping og bjeffing av.
Det er god lærdom i sånne opplevelser da, for det viste meg ganske tydelig hva jeg må trene mer på med han. Jeg må være flink til å trene med han i forskjellige miljøer. Og for den del bare -ferdes- i uvante miljøer.
Neste gang jeg skal trene på Tornes satser jeg på å møte opp litt tidlig slik at han får "kontroll med" omgivelsene og finner ut at vi kan samarbeide selv på et nytt sted. Før alle de andre dukker opp og gjør utfordringen større for han. Dessuten satser jeg på å kjøre avgårde for å lufte han / trene litt fremover. Elnesvågen sentrum. Retiro. Molde sentrum (etterhvert). Andre boligfelt. Utenfor en barnehage eller skole. Fokusere på kontaktøvelser og sånn i første omgang. "Se på" - øvelsen er genial i denne sammenhengen.
Bøllus har også godt av å få litt mer trening i å holde fokus selv om det skjer ting rundt.
søndag 3. april 2011
Opptur og nedtur
Hadde med dyra til folkekaoset på skaret i dag - for litt god gammeldags miljøtrening. Ble positivt overrasket over pelsdotten. Han klarte å ignorere biler både på veien og på parkeringsplassen. :)) Alle folka er selvfølgelig en helt annen historie, men totalt sett er jeg fornøyd med innsatsen hans, han klarte for det meste å holde kontakten med meg selv om det gikk folk, skiløpere, barn og syklister rundt oss. Noen glipper innimellom var det jo, men det gikk atskillig bedre enn forventet, så jeg er fornøyd med den!
Da jeg var ute med Bøllus der oppe på Skaret, hadde han en ekstremt hørbar tåkelur dessverre. Makan til leven i bilen! Vet ikke om jeg skal bli mest flau eller mest irritert liksom... Plagsomt er det i alle fall at han har så lav frustrasjonstoleranse. Bøllus var kjempeflink der oppe da, lite bjeffing i bilen, og ingen bjeffing ute blant alle folkene. Vi trente "se-på"-leken så godbitene spruta, og jeg var veldig fornøyd med den økten :)
Hjemme i ettermiddag/ kveld prøvde jeg meg på å gå en liten tur med Arielle urten å ta med han, og ga han en kong med leverpostei. Det har nemlig fungert aldeles utmerket før. Hørte ikke noe bråk da jeg gikk avgårde denne gangen heller. Men da jeg kom tilbake noen få minutter seinere kunne jeg høre tåkeluren ... :(
Da jeg kom hjem viste det seg at kong'en hadde havna under TV-benken. Mer skulle det visst ikke til før han kom på at han måtte finne på noe annet.... Som å ule...
Jeg blir så frustrert!!!
Da jeg var ute med Bøllus der oppe på Skaret, hadde han en ekstremt hørbar tåkelur dessverre. Makan til leven i bilen! Vet ikke om jeg skal bli mest flau eller mest irritert liksom... Plagsomt er det i alle fall at han har så lav frustrasjonstoleranse. Bøllus var kjempeflink der oppe da, lite bjeffing i bilen, og ingen bjeffing ute blant alle folkene. Vi trente "se-på"-leken så godbitene spruta, og jeg var veldig fornøyd med den økten :)
Hjemme i ettermiddag/ kveld prøvde jeg meg på å gå en liten tur med Arielle urten å ta med han, og ga han en kong med leverpostei. Det har nemlig fungert aldeles utmerket før. Hørte ikke noe bråk da jeg gikk avgårde denne gangen heller. Men da jeg kom tilbake noen få minutter seinere kunne jeg høre tåkeluren ... :(
Da jeg kom hjem viste det seg at kong'en hadde havna under TV-benken. Mer skulle det visst ikke til før han kom på at han måtte finne på noe annet.... Som å ule...
Jeg blir så frustrert!!!
fredag 1. april 2011
Vår og sånn
Et sikkert vårtegn er når bøllefrøet ikke vil inn igjen etter tur fordi hun vil være i sola. Eeeelsker å sole seg! Hun pleier være solbrent på magen hele sommerhalvåret, hehe. Dilemmaet hennes akkurat nå er at det er kaldt og vått og hvitt på bakken, men godt og varmt i sola. Du kan se på henne at hun sliter med å bestemme seg for hva hun vil :)
Det hun definitivt ikke liker med denne årstiden, er at jeg begynner å lufte med vidåpen dør. Da blir det kaldt inne, etter hennes mening. Da er det greit å ha en haug med puter og krype oppå, sette øya i meg og legge til litt overbevisende skjelving. Ser det ikke ut som hun lider kanskje?
Det hun definitivt ikke liker med denne årstiden, er at jeg begynner å lufte med vidåpen dør. Da blir det kaldt inne, etter hennes mening. Da er det greit å ha en haug med puter og krype oppå, sette øya i meg og legge til litt overbevisende skjelving. Ser det ikke ut som hun lider kanskje?
Abonner på:
Innlegg (Atom)