Takke f*** for at man har forsikret bikkjene....

Her har det ikke blitt blogga mye i høst - men så har jeg ikke gjort stort annet enn å besøke diverse dyrlegekontor heller....




Ariell:

Agilitytreninga gjorde det tydelig hvor ille kneet til Bølla er. Hun begynte å halte og få kneskåla ut av ledd flere ganger om dagen hver eneste dag etter dette. Kanskje enkelte vi si at jeg fremprovoserte en forverring med den agilitytreninga, men jeg tror at det eneste den gjorde var å framskynde problemet, og at beinet hennes uansett ville komme til å bli så ille over tid.
Etter et par uker,var det klart at det ikke kom til å gå over, og jeg ble enig med veterinæren om at operasjon var det riktige å gjøre nå. Etter å ha hørt hvor fornøyd Unni var med Fredrikstad dyrehospital, falt valget på dem.


Dyrlegene der mente at hun hadde patellaluksasjon grad 3 ut fra undersøkelsen. Neste post på programmet var røntgen av lårbeinet, for å se på graden av (feil)vinkel i dette. Målingen viste cirka 10 graders vinkel. Det var en lettelse! Ved 12 grader eller mer må de nemlig rette opp lårbeinet også, og da snakker vi om en atskillig mer komplisert operasjon og lengre rehabiliteringsperiode. Takk og lov at vi slapp unna det! 
Bølla ble operert den 12. oktober. Hun overnattet på dyrehospitalet første natta, da kunne hun ligge med smertestillende intravenøst.


Ettermiddagen etterpå hentet jeg henne, og fikk samtidig se et foto kirurgen hadde tatt underveis: Stakkars bølla mi hadde en så stor bruskskade på undersiden av kneskåla at "gnagsåret" dekket mer enn 50% av overflaten. Hun må ha hatt store smerter :(
Operasjonen hadde gått nøyaktig etter planen, så jeg regner med hun blir bedre enn før etter opptrening! Herlige nyheter :))


6 uker etter var hun på røntgenkontroll av kneet, og kirurgen var visst fornøyd med det han så. Bølla har endelig begynt å bruke beinet nesten hele tiden, hun "juksa" så lenge at jeg begynte å bli bekymra. Det var godt når det endelig begynte å rette seg!


Muskelmassen i beinet er  tydelig redusert, så det gjenstår en god del opptrening fortsatt, men vi er på rett vei! :)




Alex: 


Alex ble kastrert 28. august. Den venstre testikkelen be fjernet via vanlig snitt ved pungen, mens den høyre ble fjernet via et snitt i lysken. Astrid kunne fortelle at det hadde vært vanskelig å få tak på den, at det en stund så ut til at de måtte opp i buken likevel, men de fikk tilslutt has på den uten ytterligere snitt.

Etter ganske kort tid syntes jeg at han var rødere i huden enn hva jeg hadde forventet, og en anelse gul verk var på det ene såret også. Så jeg fulgte opp med spørsmål osv til dyrlegen flere ganger.  Etter tre ukers tid dro jeg til  dyrlegen med han igjen, for da var det etter min mening  en tydelig infeksjon, et åpent sår/ hull med synlig sting inni var å se.  Denne gangen fikk jeg det som jeg ville, og fikk med antibiotika til gutten. Etter kuren så det greit ut. Men der tok jeg feil....


i midten av oktober, mens vi var i østfold, ble han roligere og roligere, gikk og la seg i et annet rom for å slappe av stadig vekk. Ikke så rart, tenkte vi, for her er det jo tross alt mye herjing med en annen hund, han blir sliten fordi det er uvant. Deretter begynte han å oppføre seg som om han hadde vondt i foten og var stiv. Skjønte ikke hva det var, annet enn at det var vondt. For når jeg klemte og dro  på alle mulige steder på beinet, reagerte han ikke.

Svaret på hvorfor han var som han var, fant jeg i høyre lyske: han hadde en STOR kul/ hard hevelse der. Det var der det var vondt. Så langt visste jeg ikke hva det var, men skjønte jo det var noe for en dyrlege. På dyrlegevakta, kunne de ikke uten videre si hva som var galt. Han måtte vente til neste dag for å få tatt en ultralyd for å finne ut av det. I mellomtiden ble han lagt inn til observasjon og behandling over natta. Han hadde høy feber, smerter og var sløv. De kobla  han opp på drypp og fikk i han både væske, smertestillende  og antibiotika i løpet av natta. Ultralyd viste en diger abscess med flere hulrom. Dvs en infisert byll etter operasjonen... :/


Ny antibiotikakur og smertestillende for å hjelpe gutten gjennom dagene. Dyrlegen håpet at antibiotikaen ville krympe abscessen slik at det ble et minst mulig inngrep å åpne den og rense et par dager senere. Dette "ordnet naturen selv" innen vi rakk å gjøre det hos dyrlegen. Dermed slapp vi unna operasjonen!  Ultralydkontroll under sedasjon viste at det var tomt inne i der. :) O lettelse! 


Nå har jeg endelig troen på at den infeksjonen er borte for godt :)


Så da er det over på neste dyrlegeopplegg: bakterieinfeksjon i ytre deler av øret.... jadda... her skal vi ikke ha fri fra medisiner og sykdom for lenge av gangen :/
Og for et par uker siden hadde han sår på så godt som alle tredeputene etter å ha løpt litt for mye på uvant underlag (antar jeg). Jeg begynner å bli KRAFTIG lei kan man trygt si....

Om en uke skal Bølla på kontroll hos kirurgen som opererte henne. Gjett om jeg er spent!