Stresset hund gir stresset eier...

Stress stress stress stress stress....... Gah! Alex har så vanskelig for å roe seg når han først har giret seg opp, at man kan bli smårar innimellom! For en halvtime siden hilste han på en annen hund, og først nå har han slutta med stresspustinga si og "sovna". Måtte ha han i  bånd inne for i det hele tatt få han til å holde seg i ro. Når han har gira seg så til de grader opp, ser han ikke ut til å klare å roe seg ned ved egen hjelp overhodet. Men han reagerer ganske bra på  å bli holdt i bånd inne, akkurat som  han setter pris på å få hjelp til å finne ut hva han skal gjøre (legge seg å slappe av nær meg). Å be han legge seg på normal måte fungerer nemlig ikke når han er sånn.

Det er heldigvis lengre og lengre mellom hver gang stresset hans tar av på denne måten, men det har vært litt mer i det siste. Det har flere grunner antar jeg: At vi har flytta treningssted i hundeklubben, så hundene han møter er i en helt annen setting enn de var før. Det har også kommet til noen nye hunder. LP-treninga her hjemme har også vært litt slapp, siden jeg ikke har vært i form. Litt for lite strukturert trening, og litt for mange nye inntrykk, rett og slett. Men som sagt, stressnivået hans hjemme, er ekstremt mye lavere enn da han først kom hit og jeg kan vel vanligvis ikke klage på annet enn den ekstreme klenginga. Ute blant andre hunder mangler det fortsatt mye på frustrasjonstoleransen, men det går jo framover da :)

Siden den store bjeffeaffæren der han holdt 3,5-timers konsert, har han ikke måttet være hjemme aleine overholdet. Jeg prøver å "nullstille hodet hans". Selv om jeg har sett dette anbefalt fra flere hold, er jeg ikke overbevist om at dette er det rette å gjøre. Han virker i hvertfall ikke mindre klengete. Det er så ille at han "må" bytte liggested om jeg bare flytter meg fra den ene enden av sofaen til den andre. Klengete er igrunn bare fornavnet. Det er ikke normalt at en hund skal gå i krisemodus om man går i et annet rom og de ikke får være med...! Selvfølgelig liker hundene å være med flokken sin, men å ta det så langt at det anses for verdens undergang å ikke få være med på badet, er litt drøyt.
Jeg er usikker på om jeg håndterer dette rett, men er også ganske opprådd for ideer... "Nullstillinga" må ihvertfall være over nå, etter nesten tre uker... Så da begynner vi på'n igjen med at jeg går utenfor døra i ca to sekunder før jeg låser meg inn igjen... osv.  Tålmodighetsprosjekt, ja!

Jeg blir egentlig mer og mer overbevist om at det er verd å kombinere treninga med medikamentell behandling på han. Det kan ikke bli før midten av juni isåfall. Han skal på MH 5.juni, og da må han selvfølgelig være medisinfri, og dessuten er det ikke ideelt å starte opp før vi skal  på ferie i en uke eller to.  Vel vel, har jeg klart å leve med dette siden slutten av november, klarer jeg det vel 6 uker til....
Jeg bekymrer meg ofte for fremtiden hans, klarer vi å mestre dette separasjonsangst-problemet, eller er det noe han aldri vil kunne bli kvitt?  Jeg har vondt av han når han tydeligvis lider skikkelig hvis jeg drar fra han. en time eller tre.

Tur til Averøya

Første påskedag ble det komplette hundekaos - rett og slett på grunn av "hunder overalt" - i alle størrelser og energinivåer ;)
Alex og Arielle fikk hilst på Angel, en grand danois valp på drøyt  9 uker. Allerede 4 ganger så tung som Arielle, hehe! Og så var selvfølgelig Schan og Orca der.
Alex brukte store deler av dagen på å herje med stakkars Orca, som heldigvis har vett på å si ifra når han tar helt av da... Da lille Angel ville leke med Alex derimot, da ble han småskeptisk gitt. Tror ikke han ble helt klok på om han skulle leke tilbake, eller rømme for sikkerhets skyld. Det manglet ikke på underholdning i dag for å si det sånn ;)

Bilder fra dagen:

Fangbarn:

Ligger og ser rolig og uskyldig ut....

Men kjeder seg litt... hva skal man finne på mon tro...? 

Hvorfor ikke sloss med "kvelerslangen"? :)

Og her er hele samlingen av kaosdyr. 

Litt vanskelig å se hvor den ene begynner og den andre slutter,
men jeg forsikrer: det er fem hunder der...

Tur til Rødalsskaret

Det var fantastisk påskevær igår - årets første shorts-dag :) Deilig å kjenne sola varme kroppen igjen :)
Tok med dyra opp til Rødalsskaret på ettermiddagen. Det var en trivelig tur på et par timer, der begge hundene fikk løpt fra seg litt. Alex er jo rimelig opphengt i hvor Bøllus er da, så han løper ikke lenger enn hvor hun til enhver tid befinner seg.... Det gjør det jo ganske trygt å ha han løs da, i det minste. Men slitsomt for frøkna når han gjeter altfor mye. På veien hjemover fikk han gå i bånd så Bøllus kunne få litt mer frihet uten å måtte passe seg for å bli løpt ned av Alex hele tiden. Alex syntes selvfølgelig at dét var håpløst urettferdig!

Jeg prøvde å ta en god del bilder, men det ble ikke så mange bra ut av det :( 2 svarte, nærgående linselus i høy fart er en fotografisk utfordring, det er nå helt sikkert! Legger inn "et par" stykker her likevel. :)

Trening på Retiro

I dag ble det trening på helt nytt sted for Alex: Retiro. Han har blitt lufta der en eller to ganger før, men aldri vært der sammen med andre hunder. Som forventet ble det en del hopp og sprett, men det var stort sett mulig å få kontakt med han, så da skal jeg ikke klage (så mye :p). Trente igrunnen bare kontakt og ro, viktig trening det da :)

Kontakttrening ble fokuset for Bøllus også, ikke minst at det skal lønne seg å se på meg framfor å bjeffe på andre ;)

Begge var kjempestilige i de nye selene, selvsagt ;)

På onsdag formiddag har vi tenkt oss på Jendem, der noen spor- og runderingsinteresserte skal trene. Satser på å lære litt, så vi tropper opp :) Ett sted må man jo starte. Spennende!

Crate Games, og "prosjekt avstand"

I dag har vi  testet ut teknikkene fra Susan Garrets "Crate Games".  For meg handler det om å gjøre det mulig å sende hundene til buret for å slappe av når det f.eks er besøk her. Det handler også om å lære Alex at buret er noe kjempepositvt. Arielle elsker buret sitt allerede, så akkurat den biten trenger jeg ikke tenke på når det gjelder henne.  Hvis jeg kan klare å lære Alex at "buret er det beste stedet i hele verden å ligge", kan jeg forhåpentligvis dra nytte av dette i hjemme-alene-treninga på sikt.

Først kikka jeg litt på DVD'en hennes igjen. En repetisjon skader aldri for meg, jeg har litt for kraftig gjennomtrekk når det gjelder sånne instruksjonsvideoer.... :p

Alex derimot så videoen for første gang...

Det er jo litt greit at vi begge har sett instruksjonene, så kanskje vi har dobbelt så stor sjanse til å lykkes også? ;p

Bøllus klarte leken ganske bra selv uten å ha sett videoen ;)  Da det ble tydelig for henne at det eneste hun trengte å gjøre var å sitte/ ligge bakerst i buret for å få deilige pølsebiter, ble hun nesten umulig å rikke :p
Kjekt med matglad hund! Blir spennende å teste ut dette i mer utfordrende situasjoner med henne etterhvert. Og selvfølgelig dette med å legge på kommando og kunne sende henne til buret fra stor avstand. Dette blir  etterhvert, i dag ble det altså bare det grunnleggende: Deeeeilige godbiter for å bli inne i buret, ingen godbiter og ingen oppmerksomhet ute  av buret. Matvraket elsket hvert minutt!

Alex hadde som vanlig litt mer uforutsigbare reaksjoner: Poenget med å bli inne i buret når døra ble åpnet for at det skulle komme saftige godbiter der inne, tok han relativt raskt etter han kom over noen små startvansker.  Det gikk etterhvert ganske bra å strekke tida til 15-20 sekunder og et par skritt fra. Plutselig, innimellom, var bevisstheten rundt det at han måtte sitte som blåst bort, og han kunne ikke skjønne hvorfor han ikke fikk noe for å halvveis stå inni der. Er han særdeles lite repetisjonsklok, eller har han like mye teflonhjerne som meg? Jeg så han ble sliten, og ikke minst lei av å repetere det samme gang etter gang så istedet for å strekke tiden videre i dag, gikk jeg videre til neste stadium, som da er å slippe han ut av buret (frisignal) for så å ignorere. Deretter kommer den for meg frustrerende ventinga.

Han skal selv velge å gå inn igjen, og få jubel og godbiter for dette  selvsagt. Her møtte jeg på et uforutsett problem. Selv om jeg hadde kjørt konsekvent på at godbiten ble servert mens han  satt inne i buret, klarte han ikke koble at det var dette som var ønsket av han nå når han gikk inn i det frivillig. Han ble rett og slett stående i buret, presset seg opp mot burtaket så pelsen sto ut gjennom sprinklene, og vrengte  hodet og blikket opp mot meg  som for å si "Se, jeg er helt inne i buret, og jeg har til og med øyenkontakt altså!" Da ble jeg litt  i villrede for hva jeg skulle gjøre. I utgangspunktet skal jeg bare vente til han velger å gå inn og sette seg, men dette skjønte han rett og slett ikke. Hvordan venter man ut en som blir stående og holde kontakten overbevist om at det er det han skal? Ikke én gang hadde han fått belønning stående inni der, så hvordan han kom på ideen om at dét var lurt å gjøre nå, har jeg ingen anelse om.... Frustrert blir jeg ihvertfall av sånt, og det blir nok han også.  Jeg gjorde forøvrig noen andre småfeil, som gjorde seansen unødvendig vanskelig for oss.
Men nå sto vi der da, han stående inne i buret, med hjernen utmeldt og ute på flytur et eller annet sted, og jeg på utsiden og venter på at han skal sette seg ned inne i der så jeg kan overøse han med godbiter og ros. Jeg så selvfølgelig at han var sliten og ikke så veldig mottagelig former læring der og da, men vil jo helst unngå å avslutte midt i en feil... Fikk til slutt gjennomført et par relativt vellykkede ut av buret-inn av buret med gode belønninger før jeg lot han slippe unna :) Økten ble ikke avsluttet ideelt, men i det minste ble den avsluttet etter et par vellykkede repetisjoner.

Det er jammen ikke lett å vite når han melder seg ut, sånn på forhånd. Jeg sliter med å se signalene på forhånd, så det kommer nesten like overraskende på meg hver gang.  Om hunder kan ha ADHD, så er jeg 100% sikker på at Alex kvalifiserer til den diagnosen. Så smart, og så kjapp til å jobbe, egentlig. Men han ramler lett ut av det han gjør.

For videre trening med Alex her, skal jeg fokusere på og endre følgende:

• Øke tiden han ligger med åpen dør. Variabel belønningshyppighet.  Deretter øke avstanden.
• Endring av kriteriet "sitte i buret" til  "ligge" . På den måten unngås problemet med at han presser seg opp mot burtaket, og posisjonen er mer forenelig med å bruke buret som en hvileplass. Jeg kan også belønne mer effektivt på denne måten. Så får heller Susan Garret foretrekke at hundene spretter opp i sittende når døren åpnes.  Etter å ha prøvd hennes metode, kjenner jeg at dét ikke passer for meg. Dumt å endre dette kriteriet underveis, men så lenge det gjøres allerede nå, burde det gå relativt greit, sitt'en er ikke spikret  som automatisk atferd enda, heldigvis. 
• Ut av buret skjer kun etter "værsågod", og belønningen for å komme ut er i denne fasen lik null. Kun ignorering, slik at han velger å gå inn igjen for å oppnå flere godbiter.
• Etterhvert blir det å gå videre i treningsprogrammet, med å legge på kommando og sende til buret fra avstand osv. 
• Starte nærmest fra begynnelsen av med å bygge verdi på buret, og være helt sikker på at han skjønner at det er der han skal være om han vil ha de beste godbitene.

Med Arielle blir fokuset:

• Hun skal ligge også når godbiten gis, ikke sprette opp når jeg lener meg inn for å gi belønningen. 
• Tiden skal strekkes, jeg tror den faktisk kan strekkes nokså langt ganske rask. Avstand legger jeg inn etterhvert som tiden er mer på plass. 
• Arielle vil ofte ikke ut av buret når jeg gir frisignal. Må oppfordre henne til å komme ut, sånn at jeg får forsterket det at hun velger buret selv. 

En helt annen ting jeg jobber mye med ang Alex nå om dagen
er å øke selvstendigheten hans, om man kan kalle det  for det. Han har lett for å sprette opp og følge etter uansett hva jeg gjør og hvor jeg flytter meg.  Jeg  har derfor begynt å lukke dørene når jeg går inn i et annet rom, og bruker fysiske hindringer (netting) for  å skape avstand der det ikke er dører å lukke. Han får ikke ta initiativet til kontakt (ingen respons fra meg, evt så hindrer jeg han fysisk i å komme nærmere ved å stenge med foten eller liknende)  og han får ikke ligge ved beina mine og slappe av noe særlig. Jeg forsøker dessuten å reise meg opp og bevege meg rolig når jeg holder på med noe i leiligheten, for å øke følelsen av ro, at han kan slappe av og ligge videre. Sofaen og senga er i utgangspunktet off limits, selv om det kan gjøres unntak.

Målet er å skape en Alex som ikke MÅ være der jeg er til enhver tid.  Jeg håper dette kan hjelpe i treningen mot separasjonsangst. 

Alex holdt konsert på tirsdag

På tirsdag gjorde jeg et forsøk på å la hundene være hjemme aleine mens jeg skulle til Kristiansund. Ut fra det inntrykket jeg har fått når jeg har besøkt naboen,  roer de seg etter et drøyt kvarter, så jeg satsa på at dette kunne gå greit.

Jeg tok veldig feil!

Jeg hadde lydopptak av hele seansen, og på de fire timene jeg var borte, bjeffet/ ulte Alex i tre og en halv av dem.... Herregud! Og Bøllus har svart og kjeftet tilbake... Jeg har ikke snakket med naboene etter dette, men jeg var neppe gatas mest populære person på tirsdag  ;)
Her er det bare å innse at jeg slett ikke har kommet så langt som jeg hadde håpet med hjemme-aleine - problemet hans, og at det faktisk er separasjonsangst han sliter med, ikke bare hypertilknytning/ lav frustrasjonstoleranse.  Jeg var temmelig skuffa over å finne ut at det sto så ille til...

Jeg har tatt kontakt med Trondheim hundeskole og kommer til å  ta en konsultasjon med en av atferdsspesiialistene deres, når lommeboka tillater det. Kanskje kan de komme med tips til trening? Eller for den del om det er en periode med medisinering (Clomicalm) som må til?

Jeg vil få orden på dette!

Kjøpt Julius K9-seler i dag!

Endelig!

I dag har de to firbeinte endelig fått seg nye seler. Det er Julius K9-seler som jeg har sikla på lenge, men ikke tatt meg råd til å kjøpe. Til nå. Med 50% rabatt i butikken, kunne jeg rett og slett ikke la være :p

Ble ikke sprettballen min fin kanskje?
Selen hans er  rød og flott, sånn han er godt synlig om han skulle forville seg i skogen. Oppå toppen er det et kjekt håndtak, og på siden er det egen lommelyktholder som passa perfekt til en Maglite!
Teksten på siden er til å bytte ut, så der kommer det nok alternative tekster etterhvert. Kenguru? Kosegris? Sprettball? Pelsdott? Alibaba? (Flere forslag?)

Arielle fikk selvfølgelig også en.  

Hadde vært skikkelig tøft om de hadde hatt lik farge da, men det fikk jeg ikke til denne  gang.  Jeg fant ikke noen ferdiglagde tekster jeg syntes passet til henne, så der skal jeg få bestilt noe  fancy ;) Men hva skal jeg skrive? Matvrak,, kanskje?  Skal nok klare å komme på flere alternativer enn jeg har råd til å handle tenker jeg ;) 

Jeg regner med at dette kommer til å balle på seg etterhvert, for det finnes jo litt ekstrautstyr til dette også... kløvsekker, brystreim, diverse lammeskinnspolstring, osv. For ikke å snakke om at Julius K9-serien også  omfatter flere flotte sporliner, halsbånd,leiebånd, andre typer seler, osv osv. Dette kan fort bli dyrt! ;) Men det får jeg igjen for, for dette er solide greier! Får kjøpe litt etter litt.

Min!

I går kom brevet fra NKK med Alex' stamtavle.  Han er offisielt min nå! :))

Det har egentlig vært en vanskelig avgjørelse å komme fram til, fordi jeg er redd for at jeg ikke får han til, spesielt med tanke på dette med å være hjemme aleine. Men den eneste måten å finne ut av det på, er jo å fortsette å jobbe med han.

Og i hjertet har han jo vært min lenge <3  Jeg fulgte jo til og med på valpebilder av han og søsknene sist vinter. Lite ante jeg at han kom til å ende her hos meg. Har blitt skikkelig sjarmert av den svarte kenguruen! Bøllus har også omsider innsett at han går an å leke med, og ikke bare sitte og varme seg i pelsen til :)

Selv om han går meg på nervene innimellom, får han meg også til å le hjertelig av klovneriene. Kan ikke annet enn å være glad i han.

Rart med det

Var på trening på Tornes på lørdag med de to firbeinte. Nesten nytt miljø og nye hunder, og dermed et laaaangt skritt tilbake i forhold til hva Alex mestrer.

For Bøllus var det en ypperlig treningsøkt. Vi fikk trent "se på", og hun mestret ganske innpåslitne hunder på denne måten etterhvert. :) *happy*

Alex "tok helt" av med så mange nye stimuli. Ble svært så vanskelig å oppnå kontakt med. Økte avstanden og trente basic kontakt. Det gikk heldigvis bedre etterhvert, selv om vi jobbet i grenseland for hva han taklet.  Brukte drakamp endel som belønning. Mesteparten av tida var han for stressa til å ta godbiter som belønning.
Problemet er at han blir overivrig, og frustrert for å ikke få løpe bort til og hilse og herje med folka og hundene. Sånt blir det hopping og bjeffing av.

Det er god lærdom i sånne opplevelser da, for det viste meg ganske tydelig hva jeg må trene mer på med han. Jeg må være flink til å trene med han i forskjellige miljøer.  Og for den del bare -ferdes- i uvante miljøer.

Neste gang jeg skal trene på Tornes satser jeg på å møte opp litt tidlig slik at han får "kontroll med" omgivelsene og finner ut at vi kan samarbeide selv på et nytt sted. Før alle de andre dukker opp og gjør utfordringen større for han.  Dessuten satser jeg på å kjøre avgårde for å lufte han / trene litt fremover.  Elnesvågen sentrum. Retiro. Molde sentrum (etterhvert). Andre boligfelt. Utenfor en barnehage eller skole.  Fokusere på kontaktøvelser og sånn i første omgang. "Se på" - øvelsen er genial i denne sammenhengen.

Bøllus har også godt av å få litt mer trening i å holde fokus selv om det skjer ting rundt.

Opptur og nedtur

Hadde med dyra til folkekaoset på skaret i dag - for litt god gammeldags miljøtrening. Ble positivt overrasket over pelsdotten. Han klarte å ignorere biler både på veien og på parkeringsplassen. :)) Alle folka er selvfølgelig en helt annen historie, men totalt sett er jeg fornøyd med innsatsen hans, han klarte for det meste å holde kontakten med meg selv om det gikk folk, skiløpere, barn og syklister rundt oss. Noen glipper innimellom var det jo, men det gikk atskillig bedre enn forventet, så jeg er fornøyd med den!

Da jeg var ute med Bøllus der oppe på Skaret, hadde han en ekstremt hørbar tåkelur dessverre. Makan til leven i bilen! Vet ikke om jeg skal bli mest flau eller mest irritert liksom... Plagsomt er det i alle fall at han har så lav frustrasjonstoleranse. Bøllus var kjempeflink der oppe da, lite bjeffing i bilen, og ingen bjeffing ute blant alle folkene. Vi trente "se-på"-leken så godbitene spruta, og jeg var veldig fornøyd med den økten :)

Hjemme i ettermiddag/ kveld prøvde jeg meg på å gå en liten tur med Arielle urten å ta med han, og ga han en kong med leverpostei. Det har nemlig fungert aldeles utmerket før. Hørte ikke noe bråk da jeg gikk avgårde denne gangen heller. Men da jeg kom tilbake noen få minutter seinere kunne jeg høre tåkeluren  ... :(
Da jeg kom hjem viste det seg at kong'en hadde havna under TV-benken. Mer skulle det visst ikke til før han kom på  at han måtte finne på noe annet.... Som å ule...

Jeg blir så frustrert!!!

Vår og sånn

Et sikkert vårtegn er når bøllefrøet ikke vil inn igjen etter tur fordi hun vil være i sola. Eeeelsker å sole seg! Hun pleier være solbrent på magen hele sommerhalvåret, hehe. Dilemmaet hennes akkurat nå er at det er kaldt og vått og hvitt på bakken, men godt og varmt i sola. Du kan se på henne at hun sliter med å bestemme seg for hva hun vil :)

Det hun definitivt ikke liker med denne årstiden, er at jeg begynner å lufte med vidåpen dør. Da blir det kaldt inne, etter hennes mening. Da er det greit å ha en haug med puter og krype oppå, sette øya i meg og legge til litt overbevisende skjelving. Ser det ikke ut som hun lider kanskje?

Vi er klare for MH!

MH:
Klare og klare fru blom. Det var vel ikke akkurat det riktige ordet, for MH er jo ikke noe man trenger forberede seg til igrunn. Men vi er endelig påmeldt!

Det var ikke så lett å finne ledig plass på MH viste det seg. Hadde en frustrerende mailing-runde tidligere i uken der jeg fikk avslag etter avslag. Både testene og ventelistene var visst fulle. Det var nok fortsatt en del ledig til høsten, men med tanke på alderen til Alex, ønsker jeg jo å få dette gjort før sommeren. Når jeg først skal ha han på en MH, vil jeg at resultatet skal være mest mulig realistisk, og det vil si +/- 18 måneder. Heller det enn 24 måneder som enkelte tøyer det til, for å  kunne ha en mer "moden" hund på testen. MH er ment å være en unghund-test. Oppdager man noe under testen som er "problematisk" er det fortsatt håp om å kunne påvirke hundens utvikling, siden den fortsatt er ung og formbar.

Testen blir den 5. juni, på Frya leir (Ringebu). Vi kommer til å overnatte der i forkant av testen, på grunn av reiseveien. Det blir spennende å ta en overnatting på ukjent sted med han stressulfen der.  Forhåpentligvis går det greiere enn jeg frykter. Det er nå fortsatt  to måneder til, så  jeg antar han har enda mer fremgang i stress-reduksjonen til da. Når jeg ser hva vi har fått til siden midten av november da han kom hit, kan jeg ikke annet enn å være optimistisk. (Selv om jeg er pessimist av natur :p )

1. juledag 2010

Dralek (kamplek) som belønning/ forsterker:
På treninga i hundeklubben på onsdag fant jeg ut at han ikke kjemper så hardt for å få tak i byttet ved dralek som jeg innbilte meg. Han holder om filla og tygger på den/ skifter grep, og kan også forsøke å riste på den, men han rykker lite bakover. Jeg kan uten problem føre han rundt og rundt / fram og tilbake, han henger på, slipper ikke, men kjemper heller ikke for å vinne.

Har han ikke motet? Eller er det rett og slett sånn at han ikke gidder?

Siden han har såpass bra tenning på lek som belønning, kommer vi til å jobbe en del med "riktig lek", så jeg regner med det blir en endring her fremover. Jeg blir mer bevisst på hvordan jeg leker, og det påvirker i sin tur hvordan han velger å leke.

En eventuell endring her, vil jo påvirke tolkningen av MH'en, men det får så være. Det føles nesten som jeg "jukser", øver på testmoment, men  det er jo ikke  det som er hensikten. Det er bare om å gjøre å gjøre leken til en best mulig forsterker. Jeg tenker for mye :p

Utvikling av leken:
Gi han selvtillit ved at han får vinne filla når han rykker bakover.
Veksle mellom å slippe så han får den, og å følge etter fordi "han er for sterk for meg".
Hvis han "tygger" for å bytte tak, vil jeg forsøke å dra til meg filla. Han skal lære at det ikke lønner seg å slippe (slurve)
Jeg må huske å dra bortover, ikke oppover. Og dersom han setter forlabbene i meg avslutter jeg leken. Da lærer han at dét ikke lønner seg.
Når jeg vinner skal jeg være kjedelig i noen sekunder før han gis en ny sjanse til å leke.
Og mister han grepet/ bommer på å ta den, mister han sjansen.
Til jeg starter opp igjen. Osv
Jeg må huske at det skal være korte drakamper,  opp til 30 sekunder av gangen.  Kjører noen repetisjoner før en lengre pause.
Huske å avslutte med at han vinner. Deretter tar jeg leken, puter den vekk og avslutter.
Han skal da tenke "Søren, jeg var ikke ferdig med den der!" sånn at han  er tent på mer neste gang jeg setter i gang dra-/ kamplek.
Det er mulig jeg bør trene dralek et par ganger uten å kikke på han for at han skal finne selvsikkerhet nok til å kjempe skikkelig. For eksempels å trekke han sidelengs eller vende hodet bort.

Dette med utvikling av leken, er et tveegget sverd med Alex, han har jo veldig lett for å gå opp i stress, så jeg må være observant på at  han ikke går helt i taket av disse drakamp-treningene. Sannsynligvis bør jeg begrense det til et par ganger i uka. Jeg må i vertfall være obs.